Transkript - Per Svejvig
[00:00:03] Jeg vil gjerne prøve å forklare hvorfor det er interessant for forskningen å være involvert i et slikt initiativ som et halvt dobbelt og halvt dobbelt institutt. For det første, hvis vi ser på universitetenes strategi, tror du kanskje at universitetene lever som øyer, men det kan jeg fortelle deg at de ikke gjør. Vi har en strategi som sier at vi ønsker å samhandle med samfunnet, med industrien og med organisasjoner. Vi ønsker å omsette forskning til praksis og få praksis tilbake til forskning og utdanning. Og du kan se hva vi har gjort. Det vi har gjort, er nettopp å gjøre dette, å få praksis tilbake til forskning og utdanning. Prosjektet Dobel, som har pågått i fem-seks år og nå er inne i fase tre, er et eksempel på et samspill mellom forskning og praksis. Og jeg tror at Dobelle-instituttet forhåpentligvis gir oss en langsiktig forpliktelse til å samarbeide. Så jeg synes det passer veldig godt med at forskning og praksis jobber sammen. Og det er også det som vises på lysbildet her oppe, for det er viktig å forstå at vi har en slags vinn-vinn-situasjon mellom praksis og forskning, fordi det syriske kunnskapsdomenet fører til praksis og erfaringsdomenet. Mange av dere har blitt undervist ved ulike utdanningsinstitusjoner, kanskje universiteter, og jeg kan forsikre dere om at dere sannsynligvis har tatt med dere noe av det.
[00:01:38] Selv om du sier at jeg er en praktiker. Ja, men jeg vil ikke at jeg kan være sammen med deg i fem minutter, og så kan jeg høre at du har noen mentale modeller, noe seriøst i hodet ditt. Så det er nok noe fra teori til praksis, men det er like viktig at det er noe tilbake igjen, at vi som forskere lærer av praksis og bruker det til å generere ny teori og ny kunnskap. I dette tilfellet har vi for eksempel jobbet mye med en halvdobbel metodikk. Fra forskningens side har vi vært involvert i å se på disse prosjektene. Forskningen har evaluert, dokumentert og desimert prosjektresultatene. Vi har publisert artikler i tidsskrifter og på konferanser. Vi har publisert fem rapporter der vi har forsøkt å si at dette er hva vi kan se fra disse prosjektene. Og så kan praksisfellesskapet lære av resultatene våre og jobbe videre med dem. Og vi kan få verdenssamfunnet til å utvikle seg og jobbe videre, og vi kan ta denne praksisen tilbake igjen og bruke den til å gi den til studentene våre. Vi kan bruke den til videreutdanning og lignende. Så det er faktisk et sterkt økosystem mellom teori og praksis, og det blir noen ganger oversett, noen ganger sett på som to separate verdener eller to domener, men det er det ikke, og det bør det heller ikke være, etter min mening.
[00:03:03] La oss så gå litt tilbake til forskningsresultatene våre. Selv om de har blitt presentert her, var det overordnede målet med de to første halvdelene å definere en metodikk som kan øke suksessraten for prosjekter og samtidig øke utviklingshastigheten for nye produkter og tjenester. Og det er interessant å se hvordan det gikk? Hva så vi da vi evaluerte resultatene? For det første så vi at åttisyv prosent av pilotprosjektene har oppfylt eller delvis oppfylt suksesskriteriene for prosjektet og det som kommer fra Jylland. Jeg vil si at det er litt lovende. Så jeg synes det er helt greit. Ja, det var oppfyllelse av suksesskriteriene. Hvis vi ser på i hvilken grad har dere vært i stand til å fremskynde prosjektet slik at dere kan levere resultater raskere? Vi har rundt seksti-ni prosent av pilotprosjektene som har prestert bedre enn sammenlignbare prosjekter i samme organisasjon, for du må sammenligne tilbud hvis du vil se om du kan skape større effekt. Dette er altså resultatene, og jeg utdyper dem gjerne i kafeen. Så kan du spørre hva som er veien videre herfra? Slik jeg ser det, tror jeg først og fremst at forskningen må stimulere til spredning og bruk av det halve dobbelte økosystemet i Danmark, regionalt i Europa og selvfølgelig globalt.
[00:04:40] Og jeg prøver å spre resultatene til mange parter også utenfor Danmark og utenfor Europa. Så håper jeg at vi kan legge til rette for det internasjonale Cobley-samarbeidet, slik at vi kan invitere forskere i løpet av denne prosessen, og til slutt, og ikke minst, må vi tenke nytt innenfor den halve dobbeltenkningen. Og jeg tror det neste steget kan være det vi kaller half double, klimabygging, bærekraft og skyldfølelse sammen. Det kan være det potensielle neste steget. Jeg vet ikke om det blir fase fire eller hva det blir, men det er en mulighet for at det er der. Det er slik jeg ser det fra et forskningsmessig synspunkt. Michael, takk skal du ha. Du viste oss noen av de gode resultatene fra Half Double, som ser lovende ut. Hvordan har andre standarder for prosjektledelse vist seg å være effektive - PMI peker på andre globale standarder? Jeg tror problemet er at det finnes svært få studier som sier noe om hvor effektive disse standardene er. Det finnes noen studier som sier noe om at hvis du bruker metodikk, så øker du vanligvis prosjektsuksessen, men de er vanligvis ikke relatert til den spesifikke metodikken. Så jeg kjenner ikke til studier som er så detaljerte at de sier at vi er ferdige her, og at vi må optimalisere.
[00:06:04] Selv om du ser på PMI-utskrifter også, fra Atholl-tenkningen. Men de begynte å si at hvis du bruker metodikk, øker du suksessen. Og det finnes også studier som viser at hvis du bruker åtte reelle prinsipper i stedet for mer anleggsdrevet, så har du også større suksess. Dette er studier som er en del av en mer generell type. Det er et mer generelt nivå. Det har ikke vært på dette detaljerte, sammenlignbare nivået som vi har gjort på halv tid. Hvordan tror du, sett fra ditt perspektiv som forsker, at det skiller seg fra noen av de andre standardene vi ser globalt? Jeg tror det kan sies med ett ord, og det er sjelden en forsker kan si noe med ett ord. Det er enkelt. Det er enkelhet. Det var to ord som ligger nær hverandre, som enkelhet. Så hva er enkelheten du ser i "have double"? Du har tre prinsipper, ni metoder, verktøy. Og det er enkelt å kommunisere. Hvis du vil kommunisere boken, kan du ikke gjøre det enkelt fordi den er så omfattende. Jeg tror det samme gjelder for trykksaker. Men jeg tror at halvparten av det er veldig enkelt å forklare, og jeg tror det er overbevisende og overbevisende. Og jeg tror det gjør det enkelt å komme om bord i dem. Alt dette er så enkelt. Enkelhet er ordet.
