Transkript - resultater fra Half Double-metoden av førsteamanuensis Per Svejvig
[00:00:04] Tusen takk.
[00:00:06] God morgen, alle sammen. Jeg er veldig glad for å være her. Jeg synes vi har vært på en lang reise, sett fra et forskningssynspunkt, tre års arbeid. Og jeg skal presentere noen av resultatene vi har fått. Jeg vil også gjerne si at jeg kommer fra akademia, har vært 25 år i bransjen og nå 10 år i akademia. Og jeg synes det var interessant å høre presentasjonen om doktorgraden hans. Jeg håper at han generelt gjør det bedre. Men jeg kommer tilbake til det, Neal. Jeg har en kommentar til det som kommer senere. Så jeg venter litt. Men før jeg går i gang med presentasjonen min, vil jeg gjerne gå tilbake til juni 2015, der Michael viste et lysbilde fra kick-offen vi hadde i juni 2015.
[00:00:59] På det tidspunktet sa jeg at forskerteamet skulle fokusere på tre ting. Det første var evaluering. Det andre var dokumentasjon. Og det tredje var kommunikasjon og formidling.
[00:01:14] Og jeg vil si at det er dette vi har fokusert på fra et forskningssynspunkt. For det første har vi evaluert ni pågående pilotprosjekter. Jeg skal komme tilbake til hvordan vi evaluerer hva slags evaluering vi gjør, og vi har gitt ut tre tilgjengelige rapporter som du kan laste ned, med mange resultater fra de ulike pilotprosjektene. Vi har publisert sju vitenskapelige artikler, ikke tidsskriftartikler, men konferanseartikler og tidsskriftartikler, og flere er under arbeid når det gjelder kommunikasjon og formidling.
[00:01:52] Jeg vet ikke hvor mange møter jeg har vært med på. Hvor har jeg presentert, vedtatt og diskutert? Halvt det dobbelte, både sammen med implement, men også sammen med en rekke organisasjoner som har invitert meg og andre fra forskerteamet.
[00:00:00].
[00:02:06] Så jeg tror vi har oppfylt det som var målet i juni 2015, og nå bærer det frukter. Nå vil jeg dele med deg hva som kom ut av alt dette. Og jeg tror vi har vært tre, fire forskere involvert i å gjøre jobben. Så det er dette jeg skal fortelle deg mer om. Bare for å gi deg en kort oversikt, hva skal jeg prøve å presentere i løpet av de neste tjue minuttene? Først og fremst vil jeg gi deg en oversikt over resultatene, litt om forskningsprosessen, hva som ligger bak. Så har vi prøvd å si hvordan vi kan presentere fem viktige resultater. Og dette er det vi kaller funn på høyt nivå. Hvis du er interessert i å lese mer, har vi laget et lite hefte til konferansen som er tilgjengelig på forskningsstasjonen. Du kan komme og hente det. Her kan du få en svært kortfattet oversikt over forskningsresultatene. Det er den andre delen av presentasjonen min. Først en oversikt og deretter de fem hovedfunnene. Og hvis du har spørsmål om hva vi har gjort, er vi på stasjonen senere i dag etter presentasjonen min, tror jeg. Så det var alt. Nå går vi over til en veldig konsentrert presentasjon av resultatene. Dette er et enkelt lysbilde som viser oversikten over resultatene vi har fra det halve dobbeltprosjektet. Det du ser på dette lysbildet, er at vi har ni organisasjoner.
[00:03:42] Vi har ulike prosjekttyper. Så har vi en kolonne som viser effekten av Half double-metoden. Og vi har en annen kolonne som sier "Oppfyllelse av prosjektets suksesskriterier"
.
[00:03:56] Den første kolonnen handler om innvirkning fra halv metodikk. Det kan være høy innvirkning, middels innvirkning og lav innvirkning. Og som du ser, er de to prosjektene som har hatt lav innvirkning, syv prosjekter som har høy eller middels innvirkning. Så jeg synes det er et ganske bra resultat. Så kan man spørre seg hvordan vi evaluerer dette. Måten vi gjør det på, er at vi finner tre referanseprosjekter i samme organisasjon som vi sammenligner pilotprosjektet med. Det er slik vi kommer frem til denne konklusjonen. Om de har dobbel metodikk, høy effekt, middels effekt og lav effekt. Det er altså en intern benchmarkingprosess som gir dette resultatet. Den andre kolonnen heter "Oppfyllelse av prosjektets suksesskriterier". Du kjenner sikkert til at mange prosjekter oppgir noen suksesskriterier før de starter prosjektet.
[00:04:49] Her har vi evaluert i hvilken grad disse suksesskriteriene er oppfylt.
[00:04:56] Og som du kan se, har åtte av ni prosjekter enten oppfylt eller delvis oppfylt suksesskriteriene. Det er ganske bra sammenlignet med de 33 prosentene jeg presenterte tidligere. Så jeg tror at bare ved å se på figuren her oppe, som er mer grønn enn rød, indikerer det i det minste litt at halvparten av de to prosjektene til en viss grad har vært vellykkede. Men det er selvfølgelig mange detaljer i denne diskusjonen.
[00:05:31] En annen måte å presentere resultatene fra den tidligere figuren på er å lage denne tegningen der du har suksesskriteriene på X-aksen og effekten på Y-aksen.
[00:05:47] Og så har vi oppfylt alle prosjektene, og alle prosjektene over den diagonale linjen er grønne. Vi kaller dem grønne fordi de har vært vellykkede. På en eller annen måte har de enten delvis oppfylt eller oppfylt. Dette er ekskretorisk, og alle har hatt middels til høy effekt fra halvparten til det dobbelte. Igjen, jeg synes det er veldig bra, for å si det sånn. Vi kan også komme med flere detaljer om hvorfor det bakkefrosne Siemens-pilotprosjektet ikke oppnådde suksesskriteriene fullt ut eller bare hadde lav innvirkning fra half double.
[00:06:28] Så det er mange grunner til det. Og hvis du laster ned rapporten vi har publisert, vil du kunne finne mange forklaringer på det.
.
[00:06:39] Jeg synes likevel det er et godt bilde, det viser noe om i hvilken grad dette har vært vellykket, og så vil jeg gjerne gi deg et lite innblikk i forskningsprosessen vår, for jeg synes det er viktig å forstå hva vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet, først og fremst den formelle delen av forskningsprosessen som startet i 2015. Men jeg har faktisk jobbet med dette temaet fra et forskningssynspunkt siden 2012, som Michael nevnte. Det betyr også at vi har mye forskningsdata fordi vi har vært i ni organisasjoner. Flere er i gang, og fordi vi kartlegger prosjekter i alle organisasjoner, har vi mer enn 36 prosjekter som er detaljert kartlagt. Så dette er ganske omfattende kunnskap om prosjektdata. Og jeg tror ikke det er mange der ute som har så detaljert kartlegging av prosjekter. Det vi vanligvis gjør, er å gjennomføre fire til seks intervjuer, workshops og evalueringsmøter. Vi kommer tilbake til organisasjonen og diskuterer funnene våre, og vi prøver å bli enige om at dette er den riktige måten å spesifisere de gitte resultatene fra organisasjonen på. Deretter har vi en omfattende dokumentasjon. Vi har publisert de tre rapportene. Men for hver av organisasjonene vi har jobbet med, vil vi ha interne rapporter som beskriver prosjektet i detalj?
[00:08:14] Og noen ganger er disse interne rapportene konfidensielle fordi det er mye konfidensiell informasjon i rapporten, og noen ganger vet vi noe internt som vi ikke kan publisere utenfor fordi organisasjonene ikke ønsker at vi skal gjøre det.
[00:08:27] Så det er en balansegang. Men vi diskuterer alltid med organisasjonen hva vi kan publisere. Til slutt bruker vi det som kalles mixed message analysis, der vi kombinerer kvantitative og kvalitative studier. Det er ikke noe jeg vil gå så dypt inn på. Men hver gang vi jobber med forskning, er det to veldig viktige spørsmål. Det handler om generalisering og begrensninger. Generalisering handler om hvordan vi kan bruke dataene fra disse ni organisasjonene i andre sammenhenger. Hvordan kan man generalisere fra ett sted til et annet?
[00:09:11] Og jeg vil si at du kan ta resultatene fra de ni pilotprosjektene og bruke dem i din organisasjon. Hvis du ser etter at de har lignende mønstre, er jeg ganske sikker på at du også kan gjøre det. Men husk at det er mange problemstillinger. Det handler ikke bare om å bruke den halve dobbeltmetodikken. Det handler også om prosjektstyring. Det handler om flertallet av mennesker. Det er også mange kontekstuelle spørsmål. Men jeg vil si at du selvfølgelig kan generalisere resultatene fra de ni pilotprosjektene til andre miljøer, men det er ikke en generalisering fra ett til ett.
[00:09:46] Veldig ofte. Den andre tingen er begrensninger. Det er mange begrensninger i forskningen vår. Jeg beklager å måtte si det, men vanligvis er det mange begrensninger i forskningen.
[00:09:58] Og som et generelt dristig utsagn kan jeg si at det å bruke den halve dobbeltmetoden ikke er noen garanti for suksess. Så det er en dristig begrensning, for det ville være dumt å tro at hvis du bare begynner å bruke hjulet eller half double-konseptet direkte og så sier: OK, da får jeg suksess, for det er ikke det vi kan se.
.
[00:10:22] Men vi kan si at hvis du tenker på å bruke det, bruker det på en god måte, ser på lignende mønstre, prøver å gjøre oversettelsen på en god måte fra resultatene vi har i pilotprosjektene til dine egne omgivelser, så er det en god sjanse for å få samme type suksess som vi ser i de ni pilotprosjektene.
[00:10:52] Dette var altså oversikten over funnene. Nå skal vi prøve å presentere fem viktige spørsmål eller temaer som vi mener det er svært viktig å forstå når det gjelder den høstbare metodikken.
.
[00:11:09] Og det første er ganske enkelt. Half double-metodikken fungerer. Hvordan våger jeg å si det som forsker? Ja, jeg tør å si det fordi vi kan se fra de ni pilotprosjektene at det er så mange tegn på at den fungerer. Og dette fører til utsagnet vårt her oppe, som sier at dobbel metodikk kan føre til større effekt av pilotprosjekter sammenlignet med lignende referanseprosjekter i samme organisasjon. Så det vi sier her, er at hvis vi sammenligner med referanseprosjekter i samme organisasjon, vil du kunne oppnå bedre resultater med metoden. Den kan i det minste gjøre det. Vi sier ikke vil. Vi sier kan. Det er også et viktig lite ord. Så dette er omtrent halvparten av det dobbelte jeg allerede har gått glipp av. En annen ting som jeg har vært inne på, er scenen sett fra et suksesskriteriesynspunkt. Resultatene er også lovende. Åtte av ni prosjekter har enten oppfylt eller delvis oppfylt prosjektets suksesskriterier. Det er ganske bra. Det er ganske lovende sammenlignet med mange andre prosjektstudier. Så det er en annen måte å si at det fungerer. Dette var det første viktige funnet. Det neste funnet handler om hvor jeg kan bruke den halve dobbeltmetoden?
[00:12:39] Er det en universell metode? Jeg kan bruke den overalt. Og her må jeg være litt forsiktig, for vi jobber fortsatt med dataene og prøver å finne ut hvilke faktorer som kan avgjøre om den fungerer eller ikke.
.
[00:12:56] Men så langt, og med denne forsiktigheten i bakhodet, kan vi i hvert fall si at prosjekter innen forsyningskjede, organisasjonsendring, informasjonsteknologi, e-handel og produktutvikling har vært vellykkede. Så det er et eksempel. Vi kan også si at de to prosjektene vi hadde hos Grunfeld og Siemens, som dreide seg om mye teknisk produktutvikling, ikke var vellykkede da vi brukte metodikken på det tidspunktet. Men i fremtiden vil vi kanskje kunne bruke metodikken også i ingeniørprosjekter. Jeg tror det er mulig å gjøre det, men det er mange grunner til at det ikke fungerte i disse to organisasjonene, og det er ikke sikkert at det bare er prosjektmetodikken i seg selv, det kan være mange kontekstuelle faktorer som spiller inn.
[00:13:48] Men i hvert fall det grønne området vil jeg gjerne si at hvis du har et leverandørkjedeprosjekt, tror jeg det er ganske åpenbart at du vil kunne bruke funnene så langt. En ting er å diskutere hvordan det hele fungerer, og nå har vi diskutert litt hva slags prosjekttyper. Fungerer det? Det andre er hvilke fremgangsmåter man bør bruke for å få gode resultater. Det er også noe vi har sett nærmere på. Det vi har gjort her, er at vi for hvert av pilotprosjektene har sammenlignet dem med fremgangsmåtene som ble brukt i referanseprosjektet med fremgangsmåtene som ble brukt i pilotprosjektene.
[00:14:33] Og så har vi sett på hvilke praksiser som gjorde en forskjell. Hva var forskjellen mellom det organisasjonene vanligvis gjorde i prosjektet sammenlignet med det de gjorde i pilotprosjektet? Det er resultatet du ser her oppe.
[00:14:49] Og dette fører til praksiser som vi vil kalle kraftfulle praksiser, fordi vi tror de utgjør en forskjell. Og den første er knyttet til flyt, det vil si korte og tykke prosjekter. Det er det Nils snakket om, samlokalisering, høyt utdannede mennesker. Vi sier at folk bør være allokert mer enn 50 prosent eller minst 50 prosent til prosjektet. Så vi ønsker virkelig å legge mye ressurser i prosjektet på kort tid. Det er dine egne favorittprosjekter. Og så kan vi fortelle deg at hvis du gjør det, så fungerer det.
[00:15:25] Folk vil også si at det er sunn fornuft. Men det er én ting. Men hvis det er sunn fornuft, hvorfor er det så få organisasjoner som gjør det? Det kan du spørre deg selv om.
[00:15:36] Så har vi impact, hvor vi har tre praksiser, og jeg tar to praksiser sammen, nemlig impact case, impact solution og verdiskapingsperspektivet som de snakket om, nemlig at vi selvfølgelig gjennomfører prosjekter for å skape impact. Og resultatene våre viser at dette svært tydelige fokuset på effekt og utforming av effektløsninger har en effekt. Det er en av grunnene til at vi oppnår gode resultater. En tredje effektfaktor er pulssjekk. Pulssjekk er en måte å få en følelse på, der du tar temperaturen på interessentene, prosjektet og deg selv. Dette er en veldig god måte å få en forståelse av om vi er på rett vei, eller om vi må gjøre noe. Så pulssjekk er også et veldig viktig og enkelt verktøy.
[00:16:31] Så det er enkelt for mange organisasjoner å implementere, selv om man ikke går for hele den halve dobbeltpakken. Pulssjekk er noe du bare kan begynne å bruke hvis du ønsker å gjøre det.
.
[00:16:41] Til slutt har vi en ledelsespraksis som er knyttet til aktivt prosjekteierskap, som innebærer at den aktive prosjekteieren er svært engasjert i prosjektet og fokuserer på utvikling, inspirerer, er sammen med prosjektgruppen og ikke bare sitter på et styringsgruppemøte hver sjette uke og får en PowerPoint-presentasjon og tar en beslutning. Det er ikke slik det fungerer. Vi trenger mye mer engasjerte prosjekteiere.
[00:17:11] Og jeg tror at når det brukes så mye penger på prosjekter, Nils snakket om 35 prosent, og disse 35 prosentene i organisasjonen er de mest usikre 35 prosentene, fordi jeg vil si at mye av produksjonen er mye mer rutinisert og mye mer sikker.
[00:17:30] Hvorfor fokuserer ikke ledere mer på prosjekter, de 35 prosentene, mens den store usikkerheten? Det er noe jeg ofte lurer på. Hvorfor gjør man ikke det? Det er fornuftig å bruke tid på prosjekter, vil jeg si, men det er resultatene av hvilke metoder som gjør en forskjell. Og lokalt konvergerer disse resultatene med andre resultater. Dette er en annen studie.
[00:17:57] Denne studien sier at relevant og realistisk informasjon for autorisasjon, systemene i business case og målfordeler er den sterkeste prediktoren for prosjektsuksess totalt sett. Det er akkurat som impact case og impact solution. Her står det også at eksistensen av en prosjektlederrolle som et enkelt ansvarspunkt i organisasjonen er en sterk prediktor for prosjektsuksess. Så jeg vil si at resultatene vi har funnet i Half Double stemmer godt overens med andre studier. Og fra et forskningsmessig synspunkt synes jeg det er veldig bra å finne andre studier som kommer frem til de samme resultatene.
[00:18:47] Så til funn nummer fire, som kanskje ikke er direkte relatert til de ulike pilotprosjektene, men som vi har observert, og som kanskje er like viktig, er det ganske enkelt å forklare half double-metoden.
[00:19:09] Du kan faktisk stå med denne enkeltbiten, og på 10 minutter kan jeg gi deg en oversikt. Hva er half double egentlig for noe?
[00:19:17] Jeg ville aldri kunne gjøre det med Prince Two eller Pembrook eller andre typer standarder. Og det synes jeg er en god ting i seg selv. Metodikken kan forklares i et så lite hefte, mindre enn 50 sider. Tenk på det. Jeg synes det er en sterk ting i seg selv. Så det er grunnen til at vi sier at enkelhet er nøkkelordet for Dobel-metoden. Og det er noe jeg ikke har sett i andre beste praksiser. Det er en tendens til at alle beste praksiser blir lengre og lengre og lengre. Nå er Pembrook på nesten 2000 sider.
[00:19:55] Den sjette utgaven med Agile Practice Guy, og den bør du virkelig lese. Hvis du har lyst til å lese tusen sider, må du virkelig eller bør du bli sertifisert, for da må du selvfølgelig gjøre det.
[00:00:00].
[00:20:07] Da er du tvunget til å gjøre det hvis du vil svare på spørsmålet. Så det er et eksempel på at det vokser og vokser, og jeg synes det er fint at vi har en enkel metodikk som nøkkelordet er enkelhet. Og jeg tror vi, og du bør forstå at det gjør den anvendelig på mange måter. Men det er alltid en avveining, for hvis du vil at folk skal bruke metodikken, trenger du et prosjekt kalt teammedlemmer, prosjektledere og prosjekteiere som virkelig er det vi kaller reflekterende utøvere. De må ha noe å bygge på hvis de skal kunne bruke den, så de kan ikke drive med robotprosjektledelse. De må være reflekterte og tilpasningsdyktige og forstå hvordan de skal bruke det. Men jeg synes det er veldig fint at du kan forklare metodikken veldig kort og veldig raskt. Finding five kommer fra våre røtter, vår egen forskningsprosess, for for å etablere et språk for å evaluere alle pilotprosjektene må vi, hva skal jeg si, sette opp et rammeverk for prosjektevaluering. Og selvfølgelig kunne vi bruke noe som allerede fantes. Og så har vi lagt til noe.
[00:21:38] Men vi kom frem til det vi kaller et mangefasettert evalueringsrammeverk, som vist her, som kan brukes som en del av læringsprosessen. Så vi må også etablere et språk for hvordan vi evaluerer og diskuterer prosjekter.
[00:21:52] De fem dimensjonene vi har i dette rammeverket, er den klassiske trekanten. Og jeg tror alle her i rommet vet hva den klassiske trekanten er: tid, budsjett, Pskov og så videre. Det er et veldig dårlig mål, eller det er i hvert fall ikke et tilstrekkelig mål, vil jeg si. Kanskje ikke dårlig, men ikke tilstrekkelig. Så har vi suksesskriteriene, spesifikke suksesskriterier, måling. Det var det jeg viste på det første lysbildet, der vi så sammenligningen av i hvilken grad prosjektet oppfylte suksesskriteriene. Den tredje dimensjonen er intern benchmarking. Intern benchmarking var det vi brukte da vi tok pilotprosjektene og sammenlignet dem med tre referanseprosjekter i samme organisasjon.
[00:22:41] Og jeg tror mange organisasjoner kan lære mye av intern benchmarking og bruke det i porteføljestyringen. Det er noe som kan brukes i en halvdobbel setting eller en annen setting. Så vi har spesifisert hvordan du kan jobbe med intern benchmarking. Den femte dimensjonen er ekstern benchmarking, der du benchmarker prosjekter på tvers av organisasjonen. Som du kan se, er det første lysbildet jeg viste med oversikten over resultater, faktisk ekstern benchmarking.
[00:23:14] Men nå kommer jeg tilbake til Younus. Det er en femte dimensjon som heter læring. Jeg tror det er en veldig oversett faktor.
[00:23:24] Så det kan være at Mills mener at de 800 sidene til Dietz var bortkastet, men jeg er ikke så sikker på at det kan være at vi aldri hadde sett en behagelig hvis du ikke hadde gjort dette er BSD og kommet på en reise dit det er, fordi du bygger opp mye læring når du gjør ting, og det samme skjer i et prosjekt. Så vi kan ha en lang diskusjon om det. Men jeg tror det. Ja, det tror jeg. Jeg tror du må tenke på hva som er sløsing. Noen ganger er sløsing kanskje læring, og det er mye viktigere enn vi tror. Et mislykket prosjekt kan være det beste læringsområdet for en organisasjon. Det er noe vi må tenke på, og det vi ser i half double, er at læringspunktene fra hvert pilotprosjekt viser at prosjektet har satt tydelige spor etter seg. Alle organisasjoner, uansett i hvilken grad de har lykkes, har lært mye av å bruke half double-metodikken. Og det er også en del av det å gjøre disse tingene. Og jeg tror det ville være farlig å overse læringsfaktoren. Det er noe vi må kombinere med avfallstenkningen vår. Jeg forstår at det er lett å snakke om sløsing sett fra et konsulentperspektiv. Og jeg tror også at det er mye sløsing i prosjekter. Det er jeg enig i. Men jeg vil bare si at vi må være litt forsiktige, for læring er også en del av det vi gjør. Refleksjonslæring og tilpasning av alle disse spørsmålene er også noe vi må fokusere på.
[00:25:05] Dette leder meg til mitt siste lysbilde. Jeg skal bare oppsummere de fem funnene som vi mener er viktige for å få dobbel metodikk til å fungere.
[00:25:15] Det er områder der vi kan se "sweet spots", det vil si at vi kan se at metodikken ser ut til å passe veldig godt. Det finnes noen effektive fremgangsmåter som ser ut til å utgjøre en forskjell. Enkelhet har vært et viktig stikkord for den halve dobbeltmetodikken og presentasjonen, og det å finne fem mangefasetterte evalueringer er en del av læringsprosessen. Vi trenger rett og slett å etablere en evalueringsprosess som vi kan lære av. Tusen takk for at du har lyttet.
Se all informasjon om Half Double Research.
