Half Double frigjør tid til å fokusere på verdiskaping
Intervju med digital helseforsker Ulrik Bak Kirk om hans erfaringer med Half Double-metodikken
1. Kan du kort presentere deg selv og fortelle litt om din bakgrunn innen prosjektledelse?
Mitt navn er Ulrik Bak Kirk og jeg forsker på digital helse. Jeg har bakgrunn fra humaniora, der jeg supplerte historiestudiene med mer praktisk orienterte film- og medievitenskapelige studier. Allerede under studiene ble jeg vant til å produsere noe for en gitt tid på en veldig praktisk måte. Denne erfaringen, kombinert med en studentjobb i helsevesenet, ga meg mot til å lage et produkt for allmennleger for å lette overgangen fra medisinstudiet til egen klinikk, med fokus på alt det ikke-kliniske.
For å bli bedre rustet til denne oppgaven valgte jeg å egenfinansiere noen IPMA-kurs, fordi den teoretiske innføringen i prosjektledelse var helt fraværende i studiet mitt. På den måten fikk jeg et teoretisk grunnlag som supplerte den praktiske erfaringen, og gjennom prosjektet for fastleger (Praksis Plus) fikk jeg muligheten til å drive et prosjekt fra start til slutt - det var en flott læringsreise.
For fem år siden flyttet jeg til Aarhus og begynte på et forskningssenter med fokus på digital folkehelse. Her ble jeg kjent med andre måter å drive prosjekter på, ikke minst smidige metoder som Scrum. Jeg hadde derfor jobbet med både en tradisjonell og en mer smidig prosjekttilnærming før jeg kom over Half Double.
2. Hvordan begynte du å jobbe med Half Double?
Det var i forbindelse med et stort EU-prosjekt om endometriose (FEMaLe), som jeg klarte å sette sammen et team og få EU-finansiering til. I løpet av søknadsprosessen undersøkte vi markedet for å finne en smidig metode med et spesielt fokus på verdiskaping. Gjennom en prosjektlederkollega og deretter Per Svejvig ble jeg introdusert for Half Double. Jeg innså at den dekket begge domener, både den tradisjonelle og den smidige tilnærmingen, og det var veldig spennende i vår sammenheng, for i det store FEMaLe-prosjektet hadde vi 10 ganske forskjellige arbeidspakker som krevde forskjellige verktøy.
3. Hvordan har Half Double-metodikken endret din tilnærming til prosjektledelse?
Det systematiske fokuset på "Impact Case" er det overordnede som utgjør en stor forskjell. Vi har brutt det store, kompliserte og flerårige prosjektet ned til én impact case per arbeidspakke, der vi jobber i en syklus på seks måneder om gangen, slik at vi kommer ut av boksen. På denne måten har vi brutt ned kompleksiteten i prosjektet, noe som har vært veldig gunstig.
Dertil kommer den visuelle planleggingen, der vi bruker en stor Miro-tavle for å styrke dialogen og skape oversikt. Flytdelen med å etablere en fast rytme er en annen av de veldig lavpraktiske tingene som bare fungerer veldig bra når det gjelder å skape fremdrift.
Den store endringen for meg sammenlignet med tidligere prosjekter har likevel vært ledelsestilnærmingen med den tette koblingen til prosjekteieren, som i mitt tilfelle er avdelingslederen min. Det utgjør en stor forskjell i praksis.
Det har også vært veldig fint å få metodisk støtte for viktigheten av et "mennesket først"-perspektiv, som jeg - kanskje på grunn av min humanistiske bakgrunn - intuitivt fant naturlig og viktig.
Jeg liker veldig godt at vi ikke bare fokuserer på produktet, men også fokuserer på adopsjon og hvem som må gjøre noe annerledes for å oppnå reell endring. Hvordan bruker vi produktet? Hvordan skaper vi et godt læringsmiljø? Hva er neste steg? Det gir troverdighet å ha en metodikk som har denne dimensjonen i seg, fordi den er avgjørende for å oppnå en merkbar og målbar effekt.
4. Hvordan måler dere suksess i prosjektene deres, og hvordan hjelper Half Double dere med å oppnå og evaluere denne suksessen?
Med "sponsoren" vår, EU, har vi en veldig lang kontrakt med spesifikke krav, som på noen måter faktisk er veldig anti-Half Double, fordi den egentlig ikke sier noe om verdien vi skaper. Derfor bruker vi Half Double, og spesielt impact case for hver arbeidspakke, til å holde styr på hvordan vi skaper reell verdi. Det betyr også at vi kontinuerlig endrer adferden vår hvis vi ser at noe ikke har effekt, både kvantitativt og kvalitativt. Vi utarbeider KPI-er for hver arbeidspakke og holder jevnlige intensive møter der vi også dytter folk til å fokusere på verdiskaping.
Samtidig kommuniserer vi systematisk internt og eksternt slik at de kan utgjøre en forskjell. Omvendt belaster vi ikke hverandre med rent rituell rapportering som stjeler tid fra kjerneoppgaven uten å skape reell verdi - og det er noe en travel kliniker eller forsker liker.
Nå har vi bestemt oss for å skrote nyhetsbrevet vårt fordi det ikke skapte nok interaksjon. Det vi gjør konkret, er at vi samskaper KPI-er i arbeidspakkene, og det er i den prosessen vi sikrer atferdsendring. Vi sørger for at vi systematisk får ting ut og lærer stadig nye ting.